Tannkjøtsjukdom

Tannkjøtbetennelse/gingivitt
Tannbelegg (plakk) inneheld bakteriar, som fører til betennelse i tannkjøtet om ein ikkje fjernar det regelmessig. Tannkjøtet vil då begynne å blø ved lett irritasjon (f. eks. ved tannpuss, bruk av tannstikker). Det kan også hovne opp, og vere litt smertefullt ved berøring.

Etter kvart vil mineralstoff frå spyttet sette seg i tannbelegget, og det blir danna tannstein. Det er viktig å fjerne både tannstein og tannbelegg regelmessig. Kor ofte ein bør oppsøke tannlege for å fjerne tannstein er avhengig av mange faktorar, og kor raskt den blir danna. Vanlegvis er det nok å fjerne tannstein ein til to gongar i året.

 

Tannløsningssjukdom/periodontitt
Om tannkjøtbetennelse får stå ubehandla, vil det kunne føre til tannløsningssjukdom. Dei som røyker, har større risiko for å utvikle tannløsningssjukdom enn andre.

 

Ved tannløsningssjukdom går betennelsen ned under tannkjøtet. Det blir danna djupe lommer i tannkjøtet rundt tennene, og dei mikroskopiske fibrane som held tennene fast i beinet blir ødelagde. Etter kvart kan disse lommene rundt tennene bli djupare, og beinet rundt tennene forsvinn. Tennene blir etterkvart lause, og det kan bli vanskeleg å tygge mat. Nokre tenner kan også bli så lause at dei må trekkjast, eller at dei fell ut av seg sjølve.

 

Tannkjøtsbehandling
Behandlinga er vanlegvis retta mot bakteriane, i tannbelegget; som er årsaka til sjukdomen. Bakteriane og tannsteinen som sit på tann- og rotoverflata blir fjerna vha skrapeinstrument og moderne ultralydscaler. I alvorlege tilfelle kan det vere nødvendig å gjere ein “åpen” djuprens, der ein åpnar tannkøtet kirurgisk for å få bedre tilgang og for å fjerne ein del av det betente vevet, for å gjere det mulig å rense tanna skikkeleg etterpå.

 

I enkelte situasjonar kan ein også gjere eit forsøk på å få tilbake delar av det ødelagte vevet rundt ei tann. Dette heiter regenerasjon.

 

Andre behandlingar